Avgiftspliktig omsetning ned 5,5 % i 2016

Brutto innbetalt til Kunstavgiften 2007 - 2016

De totale innbetalingene av kunstavgift for 2016 tyder på at kunstomsetningen i Norge har gått noe tilbake fra året før. Sett under ett er 2016 likevel er et av de sterkeste årene siden 2009, hvor man så en markant svikt i kunstomsetningen i sammenheng med den globale finanskrisen året før. Etter dette har tendensen vært noe ujevn men økende, men i 2016 ligger samlet omsetning likevel fortsatt 160 mill under nivået fra rekordåret 2007 (målt i 2016-kroner). I årene etter 2009 er det i liten grad mulig å avlese noen reaksjon i det norske kunstmarkedet på de senere års verdensomspennende finansuro, og utviklingen i Norge virker generelt å være avhengig av andre forhold enn de som gjelder for internasjonal kunstomsetning. Den internasjonale omsetningen av kunst og antikviteter i 2016 ble stipulert til ca. 450 milliarder kroner, som er en nedgang på 11 % fra året før (Clare McAndrew, The Art Market 2017, Art Basel & USB, 2017). Nedgangen antas ifølge rapporten å ha sammenheng med global politisk uro og svak økonomisk vekst. Beregnet ut fra avgiftsinngangen, opplevde det norske markedet en nedgang på kun 5,5 %. På verdensbasis har nedgangen vært størst i auksjonsmarkedene, mens førstehåndsmarkedet har klart seg relativt godt. I Norge er det omvendt: annenhåndsomsetningen sett under ett har økt sin (avgiftspliktige) omsetning fra 2015 til 2016, mens det er førstehåndsomsetningen som opplever nedgang.

Går man lenger ned i materien, vil man også se at svikten i kunstomsetning 2016 først og fremst har skjedd i vestlandsfylkene Rogaland, Hordaland og Møre og Romsdal. Det er nærliggende å anta en sammenheng med oljeprisnedgangen i 2014 og 2015 og den svake økonomiske veksten som har preget regionen i tiden etter dette, som også har påvirket mange menneskers økonomiske situasjon og kjøpekraft.

Bakgrunn

Ved all offentlig omsetning av visuell kunst i Norge (billedkunst, kunsthåndverk og fotobasert kunst) er det lovpålagt med 5 % kunstavgift. Bildende Kunstneres Hjelpefond (BKH) ble etablert av Stortinget i 1948 og har som oppgave å kreve inn avgiften og forvalte midlene, som brukes til å styrke kunstens stilling i Norge gjennom stipend, tilskuddsordninger og kunstpriser. 

Tallene for innbetalinger av kunstavgift gir mulighet til å stipulere og følge utviklingen for hoveddelen av kunstomsetning i Norge. Når det gjelder beregning av størrelsen på kunstomsetningen, må det presiseres at det er faktisk innbetalt avgift som danner grunnlaget for beregningene. Omsetning av verk med salgspris under to tusen kroner er ikke avgiftsbelagt. Underrapportering og manglende avgiftsinnbetaling forekommer også. Reelle tall for samlet norsk kunstomsetning må derfor antas å ligge noe høyere enn det som kan stipuleres fra avgiftsinnbetalingene. Tallene vil likevel kunne gi relevant informasjon om utvikling og tendenser.

Omsetningstyper

Kunstavgiften registreres i tre hovedkategorier omsetning: Førstehåndsomsetning er når kunsten omsettes for første gang, av eller på vegne av opphavsmannen i for eksempel gallerier eller direkte fra kunstnerens atelier. Annenhåndsomsetning er det samme som videresalg, dvs. omsetning for andre gang og alle ganger etter det, for eksempel på kunstauksjoner. Den tredje avgiftskategorien er utsmykking, som hovedsakelig omfatter bestillingsverk til bruk i offentlige rom. Avgiftspliktig utsmykking kan skje i både privat og offentlig regi. 

Forholdet mellom de kategoriene for omsetning har gjennom årene vært ganske stabil, og det er første- og annenhåndssalg i gallerier og auksjonshus som står for storparten av avgiftsinnbetalingene, tilsammen over 80%. I 2016 er førstehåndsomsetningen redusert med 16,8 %, mens de andre to kategoriene har økt, både i faktisk omfang og relativ andel. For annenhåndsomsetningen er økningen på 13 % ikke veldig stor, men markant i lys av at innbetalingene fra denne kategorien har ligget relativt stabilt på samme nivå i mange år.

For utsmykking har vi sett en nokså jevn økning siden 2011, fra 9 til 16 % relativ andel. I rene tall er avgiftsinngangen i denne kategorien er mer enn doblet i samme periode (134 %). I tillegg til større aktivitet og mer interesse for bruk av kunst i offentlige rom, kan økningen også skyldes mer kunnskap om avgiftsplikten hos aktørene, og en mer effektiv og fullstendig innkreving. 

Relativ andel pr. kategori

Avgift fra annenhåndsomsetning økte med 13 % i 2016, noe som kan tyde på økt interesse for verk av etablerte kunstnere, og for kunst som investeringsobjekt. Som nevnt i innledningen står dette i motsetning til utviklingen internasjonalt i samme periode, og global økonomisk uro og svak økonomisk vekst synes ikke i samme grad å ha negativ innvirkning på omsetning av kostbare verk i Norge. Noe av oppgangen kan også ha sammenheng med at kunnskap om avgiftsplikten hos de som omsetter kunst på nett og via nettannonser, er økende.

For førstehåndsomsetningen er det samlete volumet langt større, og pris pr verk gjennomgående lavere. Til sammen står denne kategorien normalt for mellom 60 og 70 % av den totale avgiftsinngangen. Pris pr. omsatt verk er gjennomgående lavere, og dette gjør at denne kategorien kan være mer utsatt ved økonomiske innstramminger og svekket kjøpekraft, økt arbeidsledighet etc. Nedgangen på nesten 17 % i 2016 må imidlertid også ses i lys av en økning på nesten 30 % i 2015. At svingningene i denne kategorien er større enn for annenhåndsomsetningen er normalt, og tendensen over tid er fortsatt økende. 

Innbetalingskategorier 

Til og med 2015 ble avgiftspliktige registrert i fire hovedkategorier: Offentlige institusjoner, kunstforening/-senter, galleri/kunsthandel/antikk og forening/enkeltperson. Fra 2016 er kategoritilfanget utvidet til 8, og på sikt vil det foreligge sammenliknbare tall også for kategoriene privat bedrift (utsmykking), kunstformidling, kunstner (salg fra åpent atelier og til utsmykkingsformål er avgiftspliktig) og privatperson (f.eks. ved salg gjennom annonser på internett).

I 2015 så vi en økning av faktiske innbetalinger for alle hovedkategorier bortsett fra kunstforeninger og -sentre, som i 2015 opplevde en reell nedgang for andre år på rad. I 2016 skjedde imidlertid et oppsving i avgiftspliktig kunstomsetning fra de kunstnerdrevne visningsstedene på 28 %. Flere av de regionale kunstsentrene har de senere år i praksis blitt omgjort til kunsthaller og visningssteder med mindre fokus på salg, og til tross for den relativt store økningen siste år er denne kategoriens direkte innvirkning på kunstomsetningen i økonomisk forstand fortsatt liten. Norske kunstforeninger og kunstsentre driver likevel verdiskapning på mange andre nivå i kraft av sin kunstfaglige kompetanse, utvikling av regionale kunstprosjekter osv.

Hoveddelen av avgiftsinngangen stammer fra omsetning i kommersielle gallerier og kunstforetak, som til sammen sto for 72,5 % i 2016. Sett under ett opplevde virksomheter i kategorien galleri/kunsthandel/auksjon en nedgang på 9,3 % fra 2015. Dette må ses i lys av en økning på 24 % i 2015. Som man kan lese av grafene for ulike omsetningstyper rammet nedgangen først og fremst førstehåndsomsetningen, altså samtidskunsten. Av den regionale oversikten kan man også lese at nedgangen hovedsakelig fant sted i vestlandsfylkene Rogaland, Hordaland og Møre og Romsdal.

Regional fordeling

I 2016 ble det innbetalt kunstavgift fra totalt 786 virksomheter. Dette er en nedgang på 3 % fra 2015, men fremdeles 5 % flere enn i 2014. De 10 virksomhetene som innbetalte mest sto for til sammen 36 % av den totale avgiftsinngangen (34 % i 2015). 9 av disse 10 er lokalisert i Oslo. 7 er private virksomheter som står for første- og annenhåndsomsetning. De øvrige 3 er offentlige aktører som betaler avgift knyttet til offentlige utsmykkinger.

Oslo-regionens markante dominans speiler at hoveddelen av kunstavgiftsinnbetalingene er knyttet til den kommersielle, private og ikke minst profesjonaliserte delen av markedet, i tillegg til utsmykkingsinstitusjonene. Avgiftsinngangen i Oslo og Akershus har holdt seg tilnærmet stabil og er på samme nivå som i 2015. Oslos relative andel av innbetalt kunstavgift har imidlertid blitt gradvis noe redusert i forhold til alle øvrige regioner de siste årene, og denne trenden fortsetter i 2016.

Tall for avgiftsinngang i de større regionene utenfor Oslo er ofte styrt av omsetningsresultatene for noen få, ledende kommersielle gallerier og kunsthandlere. Omsetningen i distriktene for øvrig preges av et idealistisk og frivillighetsbasert kunstmarked. I mange fylker er avgiftsinngangen så lav at tallmessig relativt små endringer og enkeltstående prosjekt kan gi store prosentvise utslag fra år til år. Dette kan gjøre det vanskelig å peke på noen bestemt utvikling.

Vestlandsregionen har opplevd en markant nedgang i 2016. I de fire fylkene er nedgangen 24 % for Rogaland, 28 % for Hordaland, 51 % i Sogn og Fjordane, og 56 % for Møre og Romsdal. Tallmessig er det snakk om en reduksjon i avgiftsinnbetalinger fra 2015 på til sammen 2,1 mill kr, som igjen tilsvarer en omsetning på 46 mill kr. Dette er en like stor tilbakegang som for alle andre fylker til sammen. Av grafen kan man lese at utviklingstrekk og tendens er påfallende lik for disse fylkene de senere år, med unntak av Sogn og Fjordane som skiller seg ut med store svingninger fra år til år, noe som har sammenheng med lav omsetning. 

Det er nærliggende å anta en sammenheng mellom redusert kunstomsetning og oljeprisfallet i samme periode, med påfølgende svak økonomisk vekst og redusert kjøpekraft som særlig rammet vestlandsregionen med sin høye andel oljebasert næringsvirksomhet. Det er likevel verdt å merke seg at den samme regionen har sett en svært positiv utvikling over flere år, og Hordaland hadde i 2015 en økning på hele 63 %. Utviklingen i 2017 og -18 vil avgjøre om nedgangen var av kortvarig art og at trenden for kunstomsetning, i likhet med næringslivet i vestlandsregionen for øvrig, også vil vise tegn til at ”bunnen er nådd”.

I Sør-Trøndelag er det ferdigstilling av offentlige utsmykningsprosjekter i 2016 som er hovedårsak til en nær dobling av avgiftsinngangen fra året før. Øvrige omsetningskategorier i Sør-Trøndelag er i hovedsak uendret.